Resultatliste 2021

⇒ Resultatliste – 2021

Topp 3 resultatliste Stjørdalsmila 2021.

5 km damer

1. Mina Waagan 21:10
2. Oda Wostryck 21:56
3. Lene Tronseth 23:54

5 km herre
1. Jens Ole Rygg 22.55
2. Sindre Ulstad 23.55
3. Marius Ulstad 25:59

10 km damer
1. Ellen Kvalheim 40:31
2. Margrethe Ivarson 40:43
3. Renate Bjørken 50:23

10 km herrer
1. Steffen Blekkan 36:27
2. Roar Tomter 37:01
3. Ivar Rødde 38:57



Vi gjenntar suksessen fra 2019.

Søndag 29. august inviterer vi igjen alle i Stjørdal og omegn med på en skikkelig tur – StjørdalsMila

 
Her er alle velkommen til å delta!
Inviter familie og venner, lag/forening og kolleger  ! 🙂
Løypen passer også utmerket for barnevogner og rullestolbrukere.
 
 
Det vil som tidligere bli delt opp i to startgrupper.
En løpegruppe og en gågruppe.
Med eller uten tidtaking på løpegruppen. Det velger du.
Start: Rådhusplassen

Mål: Rådhusplassen

Løypa er 5 km og det er valgfritt om man vil melde seg på 5 eller 10 km. Ønsker du å gå runden, er det mulighet for å gå 1 runde à 5km.

I år lager vi ny løypeprofil som vil ta deg rundt sjøsiden. Se bilde over for løypeprofil.
 
 
Program – Søndag 29 august
10:00 – 10:30: Registrering
10:30 – 10:55: Fortløpende start for gågruppe. Seneste start er 10:55.
11:00 – Start for løpegruppe
 
 

Påmelding:

Kun forhåndspåmelding. Utsatt til Lørdag 28. august kl 21

Barn opp til 12 år: gratis – send mail til kontakt@dinhelse.net med navn
Barn opp til 15 år: 150,-

Voksen: 250,-

I år har vi fåttt designet en egen StjørdalsMila medalje, og alle som deltar får med seg en medalje hjem 🙂

Vi gleder oss til å se deg på startstreken! 🙂



StjørdalsMila 2021 
Søndag 29. August

 

 

Tusen takk til alle som deltok på StjørdalsMila 2019 i går!
Tidtaking ble gjort på de som meldte seg på i løpegruppene.
Resultater StjørdalsMila 2019:
5 km – Dameklasse:
  1. Tone Marie Klevan: 21:23
  2. Hanne Formo: 23:32
  3. Bente Tuseth: 25:20
  4. Eva Klykken: 29:50
  5. Tonje Aaring: 30:36
  6. Gunnveig Irene Reppe: 30:55
  7. Agnes Meldal: 33:01
  8. Randi Bjerkan: 33:49
  9. Kjerstin Eithun Vang: 35:42
  10. Marita Kolbrek: 38:58
  11. Jorun Helene Busklein: 38:59
  12. Linn Yttervik: 48:27

10 km – Dameklasse:

  1. Margrethe Skogan Ivarson: 39:59
  2. Maren Vollan: 52:18
  3. Maj Britt Gylland: 52:45
  4. Helga Johanne Gisetstad: 52:55
  5. Therese Skei Dahl: 53:19
  6. Ann Elise Gederaas: 53:41
  7. Kirsten Lien: 56:20
  8. Tonje Dullum Weisser: 57:33
  9. Ingri Støversen: 57:41
  10. Maiken Merethe Sandberg: 57:52
  11. Sigrid Johanne Folvik: 58:27
  12. Anette Aas: 61:06
  13. Maria Charlotte Vang: 61:34
  14. Christine Halvik Hagen: 62:30
  15. Marit Bentzen: 64:44
  16. Rita Kirknes: 67:12
  17. Andrea Elvertrø: 69:24
  18. Sara Rekstad: 69:25
  19. Mari Kristin Gederås: 71:00
  20. Sunniva Fjelldal: 71:01
  21. Christine Berger: DNF

5 km – Herreklasse:

  1. Roger Klevan: 20.37
  2. Noah Klevan: 22:47
  3. Knut Arne Vang: 32:08
  4. Peder Meldal: 33:02
  5. Cramer Almli: 41:00
  6. Elias Tronseth Sakshaug: 41:01
  7. Morten Almli: 41:01
  8. Christian Sakshaug: 41:02
  9. Theodor Yttervik Helgesen: 48:27
  10. Magnus Rolseth: 52:55
  11. Bjørn Erik Rolseth: 52:56

10 km – Herreklasse:

  1. Jørgen Hagemo Sæther: 35:01
  2. Jo Inge Norum: 35:18
  3. Oddavr Rønning: 38:42
  4. Rune Dybwad: 38:55
  5. Andre Bjugstad: 39:07
  6. Sverre Solberg Fiskvik: 39:32
  7. Ivar Rødde: 39:55
  8. Marius Ekeberg: 41:02
  9. Are Sjaastad: 41:07
  10. Ronny Kvaal: 41:42
  11. Bård Hestnes: 47:10
  12. Borislav Pavlovic: 47:47
  13. Daniel Strand Bjerke: 47:59
  14. Ove Lereggen: 48:42
  15. Lars Eggen: 48:43
  16. Sander Tronseth Sakshaug: 49:22
  17. Johannes Meldal: 49:58
  18. Nedzad Sisic: 50:22
  19. Trond Richstad: 51:35
  20. Jan Egil Rekstad: 52:06
  21. Lars Erik Gylland: 52:46
  22. Erik Sakshaug: 53:25
  23. Jostein Kroglund: 54:28
  24. Martin Røstad: 54:40
  25. Joakim Hagen Sivertsen: 55:39
  26. Andreas Berg: 57:05
  27. Kaj Hansen: 57:41
  28. Stig Sjølstad: DNF
/
/
/
/
Din Helse Stjørdal fyller 1 år og det ønsker vi å feire sammen med deg!
Søndag 1 September inviterer vi alle i Stjørdal og omegn med på en skikkelig tur – StjørdalsMila
 
Her er alle velkommen til å delta!
Ta med arbeidsplassen, familie og venner !
Løypen passer også utmerket for barnevogner og rullestolbrukere.
 
 
Det vil bli delt opp i to startgrupper.
En løpegruppe og en gågruppe.
Det vil være tidtaking på løpegruppen så her er det mulig å konkurrerre om plassring!
/
Start: Rådhusplassen
Mål: Rådhusplassen
Løypa er 5 km og det er valgfritt om man vil løpe eller gå en eller to runder.
/
Løypa vil ta deg med på en rundtur i Stjørdal sentrum;
– Ole Vigsgate, Sandskogan, Monsberga, tilbake via Ringvegen og etter hvert ned Kjøpmannsgata og i mål.
 
 
Program – Søndag 1 September
10:00 – 10:30: Registrering
11:00 – Start for løpegruppe
11:05: Start for gågruppe
12:30 og utover – Tilfeldig trekning av premier på startnummer
 
 
Påmelding:
Frist
for påmelding er Onsdag 28 August
Til og med 15 år: gratis
Fra og med 16 år: 100 kr
Påmelding for de under 16 år sendes til email: kontakt@dinhelse.net
Påmelding gjøres via Vipps til nr: 536056.

Siden alle får startnrummer, trenger vi også påmelding fra de som går gratis.
OBS! Merk betalingen med navn på deltaker/e, alder på de under 16, og hvor mange km dere tenker å gjennomføre 🙂




I de aller fleste tilfeller er fysisk aktivitet under svangerskapet verken skadelig for den gravide kvinnen eller for barnet i magen, og det innebærer ikke økt risiko for avvikende svangerskaps- eller fødselsforløp. Alle friske gravide anbefales derfor til å delta på trening som en del av sunne levevaner. Regelmessig trening styrker og vedlikeholder en god allmenntilstand under svangerskapet og bidrar til å forberede kroppen til fødsel og barseltid. 

Hormonelle og fysiologiske forandringer under svangerskap

Under graviditeten finnes det store mengder med hormoner i kroppen. Spesielt østrogen, progesteron og relaxin. Hormonene sin oppgave er å forberede kroppen på fødsel. Hormonene påvirker hele kroppen og mange av plagene som man kan få som gravid er en følge av disse hormonene, for eksempel; halsbrann, forstoppelse, hevelser og økt varme- og svetteproduksjon. Progesteron påvirker temperaturen i kroppen. Temperaturen hos mor påvirkes for å beskytte barnet mot overoppheting, og du vil kanskje merke at du puster litt raskere. Relaxin påvirker bevegeligheten i leddbånd, leddkapsel og bindevev. Hormonet har en viktig rolle i å øke bevegeligheten i bekkenledd slik at du blir klar til fødsel. For å unngå bekkenrelaterte smerter er det viktig med bra kontroll på de dype musklene rundt bekkenet og kunne bruke den kontrollen og styrken i hverdagen.

Oksygenbehovet stiger under graviditet, noe som gir økt respirasjonsfrekvens. Blodvolumet øker med ca. 40%, noe som gir høyere hjertefrekvens og høyere slagvolum. Hjertets pumpekapasitet påvirkes av den gravides stilling. Fra ca. uke 16 kan den voksende livmoren hindre den venøse tilbakstrømningen når du ligger på rygg. Derfor kan det for noen være ubehagelig å gjennomføre øvelser på rygg, eller generelt det å ligge på ryggen kan oppleves ubehagelig.

Styrketrening

Under svangerskap anbefales det at styrketreningen har fokus på bekkenstabiliserende øvelser, bekkenbunnsmuskulaturen, rygg og de dype magemusklene. Styrketreningen kan med fordel også innebære trening av armer og ben. Gravide bør unngå så høy belastning at det oppstår presserefleks. Mange kvinner har problemer med å finne bekkenbunnsmusklene, og det kan være lurt å kontakte en fagkyndig for å kontrollere at øvelsene for bekkenbunn utføres korrekt før fødselen. Etter fødselen kan dette være enda vanskeligere, avhengig av hvilke skader som har oppstått på muskulatur, bindevev og nerver. Det er derfor en fordel å ha lært teknikken på forhånd. Jo tyngre barnet blir, desto mer må bekkenbunnsmusklene jobbe underveis i svangerskapet. Bekkenbunnsmuskulaturen jobber sammen med resten av kjernemuskulaturen, så derfor er det også viktig å styrke resten av kjernemusklene. Tenk på å trene bekkenbunn- og dype magemusklene under hele graviditeten. Nybegynnere må også lære seg riktig teknikk for de generelle styrkeøvelsene. Det er viktig å få råd om både teknikk og omfang. 

Inkontinens

Graviditet, og spesielt fødsel, er risikofaktorer for å utvikle potensielle skader på muskulatur, bindevev og perifere nerver og følgende urininkontinens. Hyppigere vannlating og vannlatingsbehov er vanlig under svangerskapet fordi fosteret trykker på blæren. Forekomsten av inkontinens under svangerskapet varierer mellom 30 og 60 prosent. Det finnes flere studier som påviser en positiv sammenheng av bekkenbunnstrening under svangerskap, inkludert førstegangsfødende. Gravide som hadde gjennomført bekkenbunnstrening, har betydelig færre symptomer enn de som ikke har trent. Forekomsten av inkontinens er langt mindre hos de som har trent bekkenbunn. Styrken i bekkenbunnsmuskulaturen er også vist betydelig høyere i treningsgruppene. Flere randomiserte, kontrollerte studier har vist effekt av bekkenbunnstrening etter fødselen. Tettere oppfølging og mer intens trening ser ut til å øke effekten ytterligere.

Effekter av fysisk aktivitet

  • Vedlikeholdt, eller økt fysisk velvære.
  • Fysisk aktivitet bidrar blant annet til at gravide blir mindre trette, har lavere risiko for åreforkalkning og hevelser i armer og ben.
  • Fysisk aktive gravide plages sjeldnere av stress, angst, depresjon og søvnforstyrrelse.
  • Regelmessig fysisk trening under svangerskapet gir kortere fødsler, reduserer risikoen for komplikasjoner under fødselen og gjør opptreningen lettere.
  • Å trene de dype magemusklene under graviditet vil kunne redusere graden av separerte magemuskler.
  • Studier har vist at å holde seg aktiv under graviditet kan forhindre komplikasjoner som høyt blodtrykk og svangerskapsdiabetes.
  • Andre fordeler er at du får en baby som er bedre rustet for fødsel 

Referanser:

– Ann Josefsson, överläkare, dr. med, Kvinnokliniken, Universitetssjukhuset, Linköping. Kari Bø, professor dr. scient, fysioterapeut, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole Aktivitetshåndboken

– Sampselle CM, Miller JM, Mims BL, DeLancey JOL, Ashton-Miller J, Antonakos C. Effect of pelvic muscle exercise on transient incontinence during pregnancy and after birth. Obstet Gynecol 1998;91:406-12.

– Mørkved S. Does pelvic muscle training decrease postpartum stress incontinence? Int sportmed j FIMS 2003;4(6).

– Kari Bø, Siv Mørkved, Bary Berghmans, Marijke Van Kampen. Evidence-based physical therapy for the pelvic floor

– Katarina Woxenrud. Träna rätt och smart efter graviditeten

– Artal R, O’Toole M. Guidelines of the American College of Obstetricians and Gynecologists for exercise during pregnancy and the postpartum period. Br J Sports Med 2003;37:6-12.

– Bø K, Thune C, Winther B. Sprek, slank & sunn mamma! Oslo: Boksenteret Erik Pettersen; 2004.

– Exercise in pregnancy. London: Royal College of Obstetricians and Gynaecologists; 2006. Statement 4:2006.

– Kramer MS, McDonald SW. Aerobic exercise for women during pregnancy. Cochrane Database of Syst Rev 2006;(3). Art. No.: CD000180.

– D.R. Benjamin et al Effects of exercise on diastasis of the rectus abdominis muscle in theantenatal and postnatal periods: a systematic review Physiotherapy 100 (2014) 1–8

– Artal R and O’Toole M. Guidelines of the American College of Obstetricians and Gynecologists for exercise during pregnancy and the postpartum period. Br J Sports Med 37: 6–12, 2003

– Piper TJ Core Training Exercise Selection During Pregnancy Strength and Conditioning Journal, VOLUME 34



Separerte magemuskler (rectus diastase), er helt normalt og alle gravide kvinner vil oppleve å få delte magemuskler under svangerskap pga. det voksende barnet i magen. For de aller fleste vil mellomrommet mellom de rette magemusklene lukke seg over tid med riktig trening.

Etter en graviditet vil magemusklene fortsatt være delt, og bindevevet vil være strukket og tøyd i ulik grad. Hvor stort mellomrom hver enkelt mamma har er avhengig av ulike faktorer, som for eksempel om man har tatt hensyn til det økende presset på bindevevet under trening.

Øvelser der det kreves høyt buktrykk (situps, planke etc) vil kunne bidra til et større mellomrom mellom de rette magemusklene. Et tegn på at magemusklene har delt seg, er at man utover i graviditeten vil kunne se og kjenne at magen buler ut som en pyramide. Merker du at magen spisser seg på midten under trening, må du tilpasse treningsøvelsene og gjøre øvelser med mindre motstand eller andre øvelser. Pilates fokuserer på å styrke kjernemuskulaturen, og er en skånsom treningsform under graviditet.

Hvor mye hver enkelt kropp tåler uten å bidra til større rectus diastase er individuelt, og er avhengig av blant annet treningserfaring, muskelkontroll og styrke. Det er derfor svært viktig å tilpasse treningen til sin egen kropp og graviditet.

Rectus diastase kan gi plager som for eksempel

  • vondt i rygg og bekken
  • mage- og tarmproblemer
  • lekkasje
  • sjenerende form på magen

Ta hensyn etter graviditet og fødsel 

Selv etter babyen er født og livmoren trekker seg sammen, vil ikke mellomrommet mellom de rette magemusklene forsvinne med en gang. Bindevev som er strukket vil trenge tid og mulighet til å trekke seg tilbake, noe som er en prosess vi må legge til rette for. I ukene etter fødsel vil kroppen være påvirket av hormoner i forbindelse med graviditet og fødsel, noe som bør tas hensyn til med tanke på ulike treningsøvelser.

De første dagene og ukene etter fødsel er det viktig å starte opp med bekkenbunnstrening for å trene opp bekkenbunnsmuskulaturen. Bekkenbunnen er gulvet i kroppen, som støtter våre indre organer, hindrer lekkasje og fremfall av bekkenorganer. I tillegg til å starte med knipeøvelser bør man begynne med opptrening av de dype magemusklene som en del av den første treningen etter fødsel. Merk at mageøvelser som utfordrer de rette magemusklene og skaper et økt buktrykk bør unngås de første 8 ukene etter fødsel. I denne perioden skjer det en spontan tilheling av musklene. Alt utenom dette må trenes opp.

Styrk de dype musklene

En sterk og velfungerende kjernemuskulatur vil bidra til en god kroppsholdning, stabilitet under både trening og hverdagsaktivitet, og bidra til å minske eventuelle plager med delte magemuskler. Med regelmessige øvelser for bekkenbunn og de dype magemusklene vil du kunne bygge opp kroppen på en skånsom måte, samtidig som vi lar bindevevet mellom de rette magemusklene få tid til å trekke seg sammen. Rectus abdominis (de rette magemusklene) vil etterhvert, og for de aller fleste gå tilbake til utgangspunktet vi hadde før graviditeten, men hvor lang tid det tar finnes det ingen fasit på.

Rectus diastase er en tilstand veldig mange opplever, og kan plages av i flere år etter graviditet. Det er aldri for sent å starte å styrke de dype magemusklene. Ta kontakt med en fagkyndig om du er usikker på hvilke øvelser du skal gjøre.

4 GODE TIPS TIL SIKKER TRENING ETTER FØDSEL

  1. Ikke stress med å komme tilbake til trening. Kroppen trenger tid til å omstille seg og bli vant til den «nye kroppen». Bruk tiden til å nyt det lille nurket og tillat deg å være der du er både kroppslig og emosjonelt.
  1. Husk å knipe! Start med rolig, lett og trygg trening etter fødsel. Da tenker jeg med fokus på bekkenbunnsmuskulaturen og de dype magemusklene. Dette kan du begynne med rett etter fødsel, eller når du selv er klar. Dette er det aller viktigste du gjør for din egen mammahelse etter graviditet og fødsel. Kos deg med denne formen for lett trening, og la alt det andre komme når du selv er klar for det.
  1. Ikke begynn med situps, planke, markløft eller knebøy. Dette er eksempler på typiske øvelser som er altfor tøffe for kroppen – før du har oppnådd kontakt og kontroll på bekkenbunn og dyp magemuskulatur.
  2. Før oppstart av jogging eller løping er det nødvendig med en sterk mage og bekkenbunn for å kunne gi støtte til de indre bukorganene. Når du kan kontrollere magen og bekkenbunn kan du fint ta steget videre, og starte med å trene styrke med egen kroppsvekt, bruke strikk eller lette hantler/kettlebells.

Din Helse - Stjørdal © 2021